Forskningsprosjekt


En placebokontrollert studie for å undersøke om medisinen panobinostat i kombinasjon med bortezomib og deksametason har effekt hos pasienter med myelomatose

Vitenskapelig tittel:
A multicenter, randomized, double-blind, placebo controlled phase III study of panobinostat in combination with bortezomib and dexamethasone in patients with relapsed multiple myeloma

Prosjektbeskrivelse:
Myelomatose (Multippel myelom) er en kreftform kjennetegnet av ukontrollert vekst i en bestemt gruppe av beinmargens celler, såkalte plasmaceller. Plasmaceller har som sin oppgave å danne antistoffer og er derfor viktige i immunsystemet for å bekjempe infeksjoner. Når slike celler blir ondartet kalles de myelomceller. Sykdommen finnes som regel diffust utbredt i benmargen og skjelettet, men kan av og til bare være lokalisert i en knokkel. De vanligste symtpomene er trøtthet pga anemi og skjelettsmerter pga nedbryting av benvev. I Norge rammes hvert år litt over 300 mennesker av sykdommen, og over halvdelen av pasientene er mer enn 60 år på diagnosetidspunktet. Det finnes i dag ingen behandling som kan kurere myelomatose. Formålet med behandlingen er derfor dels å lindre symptomer og dels å forlenge overlevelsen. Standardbehandling består av kjemoterapi for å undertrykke kreftcellene og spesifikk behandling rettet mot de enkelte symptomene. Dersom sykdommen forverres under behandling (såkalt behandlingsrefraktær sykdom) eller pasienten får tilbakefall av sykdommen vil det bli aktuelt å prøve ut andre behandlingsalternativer. En av disse er en kombinasjonsbehandling med bortezomib (Velcade) og deksametason. Bortezomib er en såkalt proteasomhemmer og er nå en del av standard behandling av myelomatose i Norge. Enzymet proteasom bidrar til å fjerne overflødige proteiner i cellene og er viktige for å holde myelomkreftceller i live. Når dette enzymet hemmes vil overflødige proteiner hope seg opp i cellen, hvilket resulterer i celledød. Deksametason er et glucokortikoid som brukes på flere måter i behandling av kreftsykdommer. I enkelte maligne celler kan de virke direkte cytotoksisk. Det er også mulig at glukokortikoidene i visse terapiregimer kan øke toleransen for intens cytostatisk behandling. I tidligere studier hvor man har kombinert bortezomib med deksametason har man observert en bedret effekt vs enkelbehandling med bortezomib. Allikevel er det 40-50% av pasientene som ikke responderer eller responderer dårlig på behandling med bortezomib og deksametason (Jagannath, et al 2006; Richardson, et al 2007; Daves, et al 2007; Corso, et al 2009). Deacelylaser er intracellulære enzymer som regulerer gentranskript og andre cellulære prosesser ved å fjerne acetylgrupper fra proteiner i cellen. Ved å hemme deacetylasene kan man blokkere intracellulære prosesser som kreftcellene trenger for å vokse. Panobinostat hemmer flere forskjellige deacelylaser og medfører at tilveksten av kreftceller blokkeres i tillegg til å sørge for at kreftcellen dør. Man har også observert at panobinostat øker cellens behov for proteasomal nedbrytning av avfallsstoffer. (Fotheringham, et al 2009). Av denne grunn er det en mulighet for at panobinostat og bortezomib kan ha en synergistisk effekt. Dette underbygges av resultater fra prekliniske (Atadja, et al 2007; Ocio, et al 2007) så vel som kliniske studier (CLBH589B2207). Det primære formål med denne studien er derfor å vurdere effekten av panobinostat i kombinasjon med bortezomib og deksamethason vs placebo kombinert med Bortezomib og deksametason, målt ved progresjonsfri overlevelse. Sekunært ønsker man å sammenligne de to behandlingsgruppene i forhold til total overlevelse, total responsrate, minimal responsrate, tid til respons, tid til progresjon og varighet av respons samt innhente data i forhold til sikkerhet og livskvalitet. Eksploratoriske mål for studien består av raten veldig god partiell respons og stringent komplett respons. Man har også lagt opp til å gjøre en separat studie hvor man skal undersøke biomarkører, men av logistiske grunner vil det ikke være aktuelt for norske sentre å delta i denne.
(Prosjektleders prosjektbeskrivelse)

Ref. nr.: 2009/1811 EudraCT-nummer: 2009-015507-52 Prosjektstart: 21.12.2009 Prosjektslutt: 02.03.2015

Behandlingsstatus: Godkjent
Forskningsstatus: Avsluttet
Prosjektleder: Øyvind Hjertner
Initiativtaker: Oppdragsforskning

Forskningsdata: Legemiddelutprøving, Humant biologisk materiale, Mennesker
Utvalg: Pasienter/klienter
Forskningsmetode:: Statistiske (kvantitative) analysemetoder

Sluttmelding/publikasjon: Vedlagt publikasjon
Behandlet i REK
DatoREK
02.11.2009 REK midt
23.03.2012 REK midt
15.03.2013 REK midt
15.03.2013 REK midt
23.08.2013 REK midt
24.10.2014 REK midt
26.05.2016 REK midt