Forskningsprosjekt


Validering av Postpartum Bonding Questionnaire i norsk populasjon.

Vitenskapelig tittel:
Validering av Postpartum Bonding Questionnaire i norsk populasjon.

Prosjektbeskrivelse:
Tidligere har man vist gjennom en rekke studier at sosiale faktorer og affektive symptomer hos mor etter fødsel har innvirkning på tidlig tilknytning og samspill (Martins og Gaffan; 2000: oppsummerende artikkel). Samspills- og tilknytningsvansker etter fødsel har i flere studier vist økt sannsynlighet for senere psykopatologi hos barnet og synes å virke inn på barnets kognitive utvikling (Murray et al,1996; Radke Yarrow et al. 1985; 1; Bor et al, 2003). Man har også funnet at tidlige samspillsvansker har sammenheng med residiverende somatisk sykdom hos barnet (Mantymaa et al, 2003). Å fange opp tidlige tilknytnings- og interaksjonsproblemer kan være vesentlig i forhold til å forebygge senere psykopatologiutvikling hos barnet, og synes i tillegg viktig for mors psykiske helse (Brockington et al, 2006 ). Samspillsvurdering og foreldreintervju har så langt vært viktigste metoder for å undersøke tidlige tilknytningsvansker og interaksjonsproblemer mellom mor og barn (Ainsworth et al 1978; Crittenden 2001; Murray et al 1996). Dette er imidlertid tidkrevende prosedyrer og krever sertifisering, og vil ikke være anvendelig for vidstrakt bruk i primærhelsetjenesten. Flere selvrapportskjemaer er nå blitt utviklet for å enklere kunne screene for disse problemene (blant andre Nagata et al,2000; Brockington;2001; Taylor et al,2005; Bernazzani et al,2004). Det skjemaet som skal undersøkes i studien, Postnatal Bonding Questionnaire; PBQ (Brockington; 2001) er tidligere blitt oversatt til norsk (Burkeland, Høivik; 2006). En validering av PBQ eller andre selvrapportskjema for å undersøke tilknytnings- og samspillsvansker har så langt ikke vært gjort i norsk populasjon etter vår kjennskap. Ian Brockington har i sin valideringsstudie av PBQ (Brockington et al, 2006) problematisert manglende sensitivitet for alvorlig sinne, bekymring rundt daglig omsorg for barnet og risiko for mishandling. Dersom man gjennom å undersøke andre faktorer som personlighetstrekk og evnenivå kan predikere disse tema bedre, vil dette være viktig tilleggsinformasjon i studien. I en oppsummerende artikkel fra 2008, finner Dil et al at barnedrap oftest forekommer i familier hvor omsorgspersonene har affektive symptomer med eller uten psykotiske symptomer eller schizofreni. Man fant imidlertid stor overlapp mellom disse lidelsene og personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk og lavt evnenivå (Dil et al; 2008). Artikkelen bygger på små studier og dette er et område det er forsket lite på. Man planlegger i studien å validere PBQ opp mot to etablerte metoder for å vurdere mor-barnsamspill og tidlig tilknytning, foreldreintervju; Working Model Of The Child (Zeanah et al 1995) og videoobservasjon; Emotional Availability Scale (Biringer et al 2000).
(Prosjektleders prosjektbeskrivelse)

Ref. nr.: 2009/1687 Prosjektstart: 04.01.2010 Prosjektslutt: 16.12.2011

Behandlingsstatus: Under behandling
Prosjektleder: Olav M. Linaker
Initiativtaker: Bidragsforskning

Forskningsdata: Mennesker
Utvalg: Pasienter/klienter, Kontrollgruppe(r), Personer med mangelfull samtykkekompetanse
Forskningsmetode:: Statistiske (kvantitative) analysemetoder

Utdanningsprosjekt/doktorgradsprosjekt: Studium: Neuromedisin, Nivå: PhD
Behandlet i REK
DatoREK
02.11.2009 REK midt