Forskningsprosjekt


Infertilitet hos kvinner - prevalens, endringer i prevalens og psykososiale konsekvenser

Vitenskapelig tittel:
Infertility prevalence and trends, and psychosocial consequences of infertility- results from a Norwegian population-based study.

Prosjektbeskrivelse:
Infertilitet – endringer i forekomst og konsekvenser Bakgrunn Omkring 95% av yngre voksne uten barn ønsker seg barn i løpet av livet (Statistika Centralbyrån 2001), men mange har problemer med at få de barn de ønsker seg. Studier har vist at sannsynnlighet for graviditet ved ubeskyttet samleie er 90-91% i løpet av 12 måneder. De resterende 9-10% er per definisjon infertile, selv om mange av dem kan få barn: men de trenger lengre tid eller medisinsk behandling. Forekomst av nedsatt fruktbarhet, infertilitet, varierer mellom 7% til 24% avhengig av definisjon på infertilitet, alders- og befolkningsgrupper (Sundby & Schei 1996; Wulff et al. 1997; Schmidt 2006). Omkring 2-4% av kvinner > 45 år er ufrivillig barnløse (Gunnel & Ewings 1994; Rostad et al. 2006). Antallet par som søker fertilitetsbehandling er økende. Andelen barn født etter assistert befruktning med in-vitro teknikker utgjør i de skandinaviske land 2-4% (Nyboe Andersen et al. 2008). I tillegg kommer barn født etter andre former for fertilitetsbehandling. Det er sparsom viten om forekomsten av nedsatt fruktbarhet i befolkninger, og der er ingen viten om forandringer i forekomsten over tid. Det er ikke klart om den stigende søkning til fertilitetsbehandling skyldes en stigning i forekomsten av nedsatt fruktbarhet, eller om det skyldes at en stigende andel par med nedsatt fruktbarhet søker behandling. I alle de vestlige land er der stigning i kvinners gjennomsnitts alder ved fødsel av første barn. Utsettelse av barnefødsler er mest uttalt blant de høyutdannede kvinner (Statistika Centralbyrån 2002). Stigende alder er assosiert med nedsatt fruktbarhet (Leridon & Sharma 2008). Andre risikofaktorer for nedsatt fruktbarhet er: overvekt både blant kvinner og menn, røyking, kjønnssykdommer, og redusert sædkvalitet (Ramlau-Hansen et al. 2007, Skakkebæk et al. 2001). Det er av stor betydning å få kunnskap om både om fødselsmønstre i en befolkning, men også om nedsatt fruktbarhet og ufrivillig barnløshet over tid. De aktuelle innsamlete data i HUNT undersøkelsene er unike, hvor en befolkningsgruppe er fulgt over tid med gjentagne målinger vedrørende fruktbarhet og ufruktbarhet. Materiale og metode: Fertilitetsdata fra HUNT 2 (1995-97) samsvarer med nye data i HUNT 3 (2006-08), slik at kvinners fertilitetsdata kan følges over en 10 års periode. I arbeidet vedrørende infertilitet vil vi samarbeid med forskningsmiljø i København. Data fra HUNT 2 og HUNT 3 vil bli analysert med tanke på endringer i fertilitetsmønstre. Det vil i tillegg bli foretatt en kobling til medisinsk fødselsregister for å undersøke barnefødsler hos de som rapporterte infertilitet i HUNT 2, og om kvinnene hadde fått og evt. hvilken type behandling de hadde fått for å bli gravide. Tentative titler på artikler • Are there changes in fertility pattern in Norwegian women? Results from two population-based health surveys (HUNT II and HUNT III). • Fertility problems and subsequent deliveries. A 10-year follow-up study of women reporting fertility problems in 1995-97. • Infertility in Norwegian women – prevalence and use of assisted reproduction technology. • Impact of fertility on quality of life – a follow up study of fertile, infertile and childless women.
(Prosjektleders prosjektbeskrivelse)

Ref. nr.: 2009/853 Prosjektstart: 01.09.2009 Prosjektslutt: 31.12.2016

Behandlingsstatus: Pågående
Prosjektleder: Berit Rostad
Forskningsansvarlig(e):  Institutt for samfunnsmedisin
Initiativtaker: Bidragsforskning

Forskningsdata: Registerdata
Utvalg: Allmennbefolkning, Bare ett kjønn
Forskningsmetode:: Statistiske (kvantitative) analysemetoder

Del av forskningsprogram: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
Behandlet i REK
DatoREK
28.08.2009 REK midt
27.02.2015 REK midt